Alkohol og vold

At det finnes en sammenheng mellom alkohol og vold er det knapt noen som protesterer på. Tallenes tale er klare.
• 75% av drapsdømte er påvirket av alkohol
• 50% av drapsofrene er påvirket av alkohol
• 80% av de siktede i voldsaker er påvirket av alkohol (til sammenligning er 3-4& påvirket av narkotika)
• 2 av 3 voldsofre i Oslo er påvirket av slagsmål

Det er verdt å merke seg av disse tallene at også risikoen for å bli voldsoffer øker når man er påvirket. Den blinde volden vi leser om i dagsavisene rammer ikke så blindt som man blir ledet til å tro. I tillegg til dette kan man også legge til at berusede tredjepersoner i mindre grad enn edrue griper inn i voldssituasjoner.

Om vi ser bort fra de grove voldstilfellene er fylleatferd også med på å skape utrygghet. En måling SIRUS gjorde viste at 40% av de spurte følte seg plaget av atferden til fulle folk. Særlig gjelder dette kvinner, og målingen viste også at rundt 47 000 kvinner i løpet av et år blir skadet av en full person.


Utviklingen de siste årene
Antall skjenkesteder har de siste 10 årene økt med over 30 % – forbruket økte med over 30 % i samme periode. Fra 2004 har kommunene selv fått bestemme når de skal stanse skjenkingen innenfor rammen av dagens maksimaltid som er 03.00. Det har vært en klar økning i skjenketidene i stort sett alle kommuner etter dette.

Når skjenking foregår til langt på natt trenger man heller ikke gå ut så tidlig, derfor går også folk ut senere enn hva de gjorde for noen år siden. I stedet er mange på vorspiel som fører til at de kommer til skjenkesteder beruset eller med ”oppadstigende” rus.
Lang natteskjenking forverrer også situasjonen etter som folk blir trøtte, slitne og mer irritable.

Utelivets bidrag til fylla og til den rusrelaterte volden er betydelig. Dessverre er det vel også dette vi får bekreftet gjennom forskning. Etter Alkoholloven skal den som er synlig påvirket, nektes servering. Men ifølge studier som SIRUS har gjort i Bergen og Trondheim, fikk i åtte av ti tilfeller en som er svært full, mer å drikke.

Politiet i de aller fleste byer har gått ut og støttet en mer restriktiv politikk, og tidigere stopp på skjenkingen. En undersøkelse i 2008 viste at også 62% av befolkningen mente alkoholserveringen burde stenge senest kl. 02.00. 56% mente det var for mye fyll i Norge. (60% av Frp sine velgere støtte skjenkestopp kl. 02.00)


Hvor skjer volden ute?
Politiet i Oslo melder om mest fysisk vold i sentrum og i sentrumsnære bydeler. (fra rapporten Vold i Oslo 2006). I områder med høykonsentrasjon av vold er det også høy konsentrasjon av utesteder. Det meste av volden i Oslo skjer mellom midnatt og 06:00, natt til lørdag og natt til søndag. Både Oslo-tallene og andre tall viser at det er rundt skjenkestedene problemet er størst.


Hvem er voldsutøverne?
Unge menn som drikker mye er en høyrisikogruppe. Samtidig har vi forebyggingsparadokset også her, som medfører at de fleste alkoholrelaterte voldsskadene er forårsaket av det store flertallet av drikkere som ikke i utgangspunktet regnes i gruppen med høy voldsrisiko. Skal man forebygge mest mulig skade, må man med andre ord sette inn tiltak mot den store gruppen som ikke drikker mest – folk flest, ikke nødvendigvis stordrikkerne.

Hva kan gjøres?

Skjenketider
Flere tiltak viser at vold kan reduseres med alkoholpolitiske virkemidler. Det siste året er skjenketidene redusert i flere norske byer. Alt nå ser vi resultater. I Tønsberg har man opplevd en 37 prosents nedgang etter at skjenkingen ble avslutta klokka 02. I Trondheim er volden redusert med 34 prosent. Også i Stavanger har volden gått ned.
Motsatt har vi sett i Storbritannia. I 2005 ble det åpnet for døgnåpen skjenking. Dette har vært fulgt av en sterk økning av voldstilfellene.
IOGT mener at det bør settes en nasjonal skjenkestopp til kl. 02.00, og at kommunene bør sørge for lavere skjenketider på hverdagene.

Sterkere kontroll, slå hard ned på brudd på bestemmelsene
I Stockholm i 1998 ble det startet et prosjekt for å reduserer problemene i Stockholm sentrum. Dette ble satt i gang et samarbeid mellom politiet, handelsstanden, skjenken’ringen, Man satte i gang flere kontroller og større sanksjoner for brudd på skjenkebestemmelsene. Samtidig ble det også foretatt opplæring av personale, blant annet i konflikthåndtering. Voldstilfeller gikk ned med 29% i forhold til forventet utvikling.

Forholdene inne på skjenkestedene
Førsteamanuensis Lars Petter Olaussen, påpekte i en rapport fra 199 hvordan det sosiale livet inne på utestedene også hadde fått andre rammevillkår, som gir mindre muligheter for sosial kontroll. Faste bord setter stramme rammer for hvor mange gjester som kan komme inn, og er mer oversiktelige for de som serverer. Mange av skjenkestedene er store, og har lite innslag av slike ”faste strukturer” som begrenser antallet som spiller inn og som reduserer mulighetene for konflikter. Lokalene er ofte overfylt, og folk er på stadig vandring inne..
I forhold til tallet på gjester er betjeningen fåtallig og mer stasjonær.
  • Tips ein ven
  •  Skriv ut