Faktabank om alkoholpolitikk

Her har vi samlet fakta om norsk og internasjonal alkoholpolitikk, for å gjøre det lettere for deg å  finne fakta og argumenter til foredrag, debattinnlegg, presseutspill og andre ting. Vi har også lagt inn lenker til mer lesestoff og kilder for å gjøre det lettere for deg å finne mer informasjon, og for å vise hvor informasjonen kommer fra.

Intensjonen er at denne faktabanken skal utvides gradvis, og bli mer omfattende etter hvert som vi legger til mer stoff. Hvis du vil bidra til utvidelsen med nyttig informasjon fra forskningsrapporter eller andre kilder, kan du sende det på e-post til iogt@iogt.no.

Merk: Kildene er oppgitt i en lenke når kilden er å finne på internett, og som vanlig tekst når kilden ikke ligger fritt tilgjengelig på nett.

Skjenkebevillinger:

Antall skjenkesteder i Norge har blitt tredoblet siden 1980. Da var det 2439 skjenkebevillinger i Norge, mens i 2011 har det økt til 7391.

Det er bare skjenkebevillinger for alle alkoholvarer (øl, vin og sprit) som har økt i antall. Begrensede skjenkebevillinger (bare øl, eller øl og vin) blir stadig mindre vanlig.

Les mer i rapporten ”Rusmidler i Norge 2011” her

Skjenketider:

De fleste kommunene har skjenketid til klokken 02 eller tidligere, men rundt 100 kommuner har skjenketid til 02.30 eller 03.

Les mer i rapporten ”Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2012” her

Flere gjennomganger av internasjonal forskning har vurdert effektene av endinger i skjenketidene på vold, trafikkulykker og andre alkoholrelaterte problemer. Disse gjennomgangene konkluderer med at de gode studiene i hovedsak har funnet at en innskrenking i skjenketiden har redusert vold eller andre problemer, mens en utvidelse av skjenketiden har ført til en økning i vold og andre problemer.

Les mer i artikkelen "Skjenking og vold" her

En analyse av skjenketidsendringer og vold i 18 norske byer på 2000-tallet viste at med en times endring i skjenketiden var det en gjennomsnittlig endring i sentrumsvolden nattestid i helgene på 16%. En utvidelse av skjenketiden var forbundet med en økning i volden og en innskrenking i skjenketiden var forbundet med en reduksjon i volden.

Les mer om effektene av kortere skjenketider i norske byer. Her finner du et sammendrag av rapporten på norsk, og kan laste ned rapporten i fulltekst på engelsk

Andre kilder:
Hahn, R. A, Kuzara, J. L, Elder, R, Robert Brewer, Chattopadhyay, S, Fielding, J, Naimi, T. S, Toomey, T, Middleton, J. C. og Lawrence, B. (2010): Effectiveness of policies restricting hours of alcohol sales in preventing excessive alcohol consumption and related harms. American Journal of Preventive Medicine 39(6):590–604
Popova, S, Giesbrecht, N, Bekmuradov, D. og Patra, J. (2009): Hours and Days of Sale and Density of Alcohol Outlets: Impacts on Alcohol Consumption and Damage: A Systematic Review. Alcohol & Alcoholism 44(5): 500–516

Kontroll:

Siden 2007 har det vert en kraftig økning i antall avdekkede overtredelser på salgs- og skjenkesteder. I 2007 rapporterte kommunene om 791 overtredelser. I 2010 var tallet 1298.

En stor andel av de avdekkede overtredelsene er mindre alvorlige. Overskjenking og salg/skjenking til mindreårige avdekkes sjelden.

Flere avdekkede overtredelser har ikke ført til flere bevillingsinndragelser.

Les mer i rapporten ”Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2012” her

Restriksjoner på for eksempel alkoholsalg til mindreårige eller berusede personer forutsetter håndheving for å være effektive.

Kilde:
Babor, T. F, Caetano, R, Casswell, S, Edwards, G, Giesbrecht, N, Graham, K, Grube, J, Gruenewald, P, Hill, L, Holder, H, Homel, R, Osterberg, E, Rehm, J, Room, R. og Rossow, I. (2010): Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Oxford: Oxford University Press.

Tre studier av overskjenking i Bergen, Trondheim og Oslo har brukt skuespillere som spilte beruset. Forskerne avdekket omfattende overskjenking i alle tre byene. Studiene konkluderer med at skjenkestedenes kontroll av gjestene er mangelfull. I studien fra Bergen konkluderes det også med at «(...) Kursingen må følges av en effektiv håndheving av lovverket i form av mer og bedre kontroll, og sanksjonering av lovbrudd (...)».

Her kan du lese studien fra Bergen, studien fra Trondheim og studien fra Oslo

To studier av salgs- og skjenkekontroll i henholdsvis Skien, og Porsgrunn og Bamble, avdekker store mangler i kommunenes kontroller av salgs- og skjenkesteder – både når det gjelder lovens minimumskrav til antall kontroller, og kontrollenes kvalitet. Siden 2004 var det avdekket svært få brudd på alkoholloven i de tre kommunene, og kun et mindretall av disse hadde ført til inndragelse av bevilling. Rapportene konkluderer blant annet med et behov for skjerpede kontrollrutiner og bedre opplæring av kontrollørene.

Kilder:
Bryn, M. D. (2009): Når kontrollene ikke virker. Om hindringer for god salgs- og skjenkekontroll i Porsgrunn og Bamble.
Bryn, M. D. (2009): Når kontrollene ikke virker. Om hindringer for god salgs- og skjenkekontroll i Skien.

Alkohol og vold:

Det er en klar kobling mellom alkoholforbruket i befolkningen og vold. En økning på 1 liter ren alkohol per innbygger per år indikerte en økning i voldsratene på 8 %

Et kort sammendrag av rapporten finner du her

Forbruk:

Totalt sett drikker nordmenn lite, og det selges lite alkohol per innbygger i Norge sammenlignet med de fleste andre europeiske land.

Siden 1993 har omsetningen av alkohol i Norge steget fra i overkant av 4,5 liter ren alkohol per innbygger over 15 år, til over 6,5 liter i 2010.

Økningen i omsetning og forbruk skyldes i hovedsak en sterk vekst i vinforbruket, særlig blant kvinner.

Omsetningstall for alkohol i Norge finner du i rapporten ”Rusmidler i Norge 2011” her

Alkoholavgifter:

Flere norske og internasjonale studier har entydig vist en klar sammenheng mellom alkoholpriser og alkoholsalg. Høyere pris er forbundet med lavere salg, og omvendt.

Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom alkoholkonsumet i befolkningen og hvor omfattende de alkoholrelaterte problemene er. En rekke studier finner også en sammenheng mellom alkoholpriser og omfang av alkoholrelaterte problemer. En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.

Justert for Konsumprisindeksen og økt lønnsnivå og kjøpekraft, har alkohol blitt betydelig billigere de siste 15 årene. I perioden 1998 til 2008 sank prisen på brennevin med 38 %, bordvin med 26 %, og øl med 31 %.

Les mer i artikkelen "Regulering av pris og tilgjengelighet på alkohol"

Vinmonopolet:

De fleste studier har funnet en effekt av en statlig monopolordning for alkoholsalg. En oppheving av monopolordningen er forbundet med økt alkoholkonsum i befolkningen og økt i omfang av alkoholrelaterte problemer.

En gruppe forskere har beregnet hva som ville være en forventet effekt på alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelaterte problemer dersom man opphevet monopolordningen i de nordiske landene. For Norges del fant de at oppheving av vinmonopolordningen kunne forventes å gi en 50 % økning i vinkonsumet og en 15 % økning i brennevinskonsumet, og en økning i totalt alkoholkonsum på omkring 13 %.

Beregninger av potensielle konsekvenser av opphevning av det svenske monopolet, har vist at dersom detaljomsetningen av alkohol blir lagt ut til dagligvareforretningene, vil man kunne forvente en økning i det totale alkoholkonsumet på omkring 29 % og en tilsvarende eller større relativ økning i omfanget av alkoholrelaterte problemer som vold, ulykker, selvmord og sykefravær.

Les mer i artikkelen "Regulering av pris og tilgjengelighet på alkohol"

Alkoholsalg:

Flere studier tyder på en sammenheng mellom salgstider salgsdager og alkoholforbruk og problemer, men det er begrenset forskning på dette området.

En svensk studie av resultatet av endringer i alkoholforbruk da svenskene åpnet for alkoholsalg på lørdager, fant at dette førte til en økning i alkoholforbruket på 3,7 %.

Les artikkelen her.

To amerikanske studier undersøkte resultatene av at New Mexico åpnet for alkoholsalg på søndager. Dette førte til en 29 % økning i daglige alkoholrelaterte kollisjoner, og en 42 % økning i antall omkomne i alkoholrelaterte kollisjoner på søndager. Fylker som deretter gjeninnførte forbudet opplevde en nedgang i antall alkoholrelaterte kollisjoner.

Generelt tyder forskningen på at salgstider og salgsdager påvirker alkoholforbruket og –skadene, ved at økt tilgjengelighet fører til økt forbruk og skader, og motsatt.

Kilder:
Babor, T. F, Caetano, R, Casswell, S, Edwards, G, Giesbrecht, N, Graham, K, Grube, J, Gruenewald, P, Hill, L, Holder, H, Homel, R, Osterberg, E, Rehm, J, Room, R. og Rossow, I. (2010): Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Oxford: Oxford University Press.
Popova, S, Giesbrecht, N, Bekmuradov, D. og Patra, J. (2009): Hours and Days of Sale and Density of Alcohol Outlets: Impacts on Alcohol Consumption and Damage: A Systematic Review. Alcohol & Alcoholism 44(5): 500–516

Alkoholreklame:

Omfattende forskning viser konsekvent at unge menneskers eksponering for alkoholmarkedsføring fremskynder drikkedebuten, og øker alkoholinntaket blant dem som allerede drikker.

Mange lands reklameforbud har vært delvise; f eks kun vært anvendt på brennevin, på bestemte TV-tider eller for statseide medier, og de har kun dekket noen av de mediene hvor markedsføringen gjøres. Selvregulering ved hjelp av bransjens egne regler ser ikke ut til å forhindre den typen markedsføring som har virkning på unge mennesker.

Forskning som viser effekten av den nåværende mengden alkoholmarkedsføring internasjonalt på rekruttering av stordrikkere blant unge, tyder på at det er behov for et totalforbud mot alkoholreklame for å begrense eksponeringen for alkoholmarkedsføring.

Kilde:
Babor, T. F, Caetano, R, Casswell, S, Edwards, G, Giesbrecht, N, Graham, K, Grube, J, Gruenewald, P, Hill, L, Holder, H, Homel, R, Osterberg, E, Rehm, J, Room, R. og Rossow, I. (2010): Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Oxford: Oxford University Press.

Les det norske sammendraget av boka her.

Aldersgrenser:

Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk. Senking av aldersgrenser fører til høyere forbruk og motsatt.

Det er godt dokumentert at endringer i aldersgrensen for kjøp av alkohol har betydelig effekt på så vel trafikkdødsfall som andre skader.

Les mer i artikkelen "Regulering av pris og tilgjengelighet på alkohol"

Betydningen av aldersgrensene er avhengig av hvordan, og i hvilken grad disse håndheves.

I en forskningsartikkel fra 2007 viser en gruppe SIRUS-forskere at en stor andel mindreårige får kjøpe alkohol på skjenkesteder, i butikker og (i mindre grad) på Vinmonopolet. Forskerne konkluderer blant annet med at «(...) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol».

Les mer i artikkelen "Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?"

 

Ungdom:

Alkoholforbruket blant ungdom har vært i en nedadgående trend siden 2003, men her er det begrenset med ferske nasjonale tall. Det er særlig de yngste som drikker mindre og begynner å drikke senere. Kjønnsforskjellene jevnes også gradvis ut.

Nedgangen i ungdomsforbruket er i stor grad knyttet til innvandring. Ungdom med innvandrerbakgrunn (særlig muslimer) drikker lite eller ingen ting og påvirker venner i samme retning.

Les et sammendrag av rapporten ”Ungdom og rusmidler” og last ned hele rapporten her

”Hjemme hos andre” er det stedet flest ungdommer har drukket seg fulle. Blant ungdommer som har drukket seg fulle minst en gang, svarer over 90 % at de har gjort det hjemme hos andre.  33 % oppgir å ha drukket seg fulle på et utested. Flere jenter har drukket seg fulle enn gutter.

Les et sammendrag av artikkelen om hvor ungdom drikker seg fulle her

 

Alkohol og kreft:

Denne delen er i hovesdak basert på dette heftet om alkohol og kreft, skrevet av Sveriges Landsråd för Alkohol- och Narkotikafrågor (på svensk).

I 2003 konstaterte Europeisk Kodeks mot Kreft at alkohol forårsaker kreft i minn, svelg, stupehode, bryst (for kvinner), lever, tykktarm og endetarm. International Agency for Research on Cancer (IARC) og World Cancer Research Fund trakk samme  konklusjon I 2007.

Risikoen for kreft øker med mengden konsumert alkohol uten noen øvre grense eller terskel for et trygt konsum. Risikoen øker altså fra første glass.

Kilder:
International Agency for Research on Cancer, IARC. (2007). Attributable Causes Of Cancer In France In The Year 2000. Lyon: IARC. (IARC Working Group Reports, Volume 3).
Boyle, P. et.al. (2003). European Code Against Cancer and scientific justification: third version. Annals of Oncology 14: 973–1005.

Typen alkoholdrikk (øl, vin eller sprit) har ingen betydning for risikoen. Det er den totale mengden alkohol man drikker som påvirker kreftrisiko.

Kilder:
Boyle, P. et.al. (2003). European Code Against Cancer and scientific justification: third version. Annals of Oncology 14: 973–1005.
Robert Baan, Kurt Straif, Yann Grosse et.al., Carcinogenicity of alcoholic beverages, Lancet Oncology 2007; 8: 292 – 293.

Europeisk Kodeks mot Kreft konstaterer at risikoen for brystkreft hos kvinner øker med ca 10 % for hver økning av alkoholforbruket med 10 gram alkohol per dag (dette tilsvarer et lite vinglass).

I tillegg til de ovennevnte kreftformene, finnes det tegn på at alkohol kan forårsake kreft i bukspyttkjertelen, lungene, luftveiene, magesekken, eggstokkene og prostata, men sammenhengen her er svakere enn for de ovennevnte kreftformene.

Kilder:
International Agency for Research on Cancer, IARC. List of Classifications by cancer sites with sufficient or limited evidence in humans, Volumes 1 to 105. Tilgjengelig på: http://monographs.iarc.fr/ENG/Classification/
Rehm J, Baliunas D, Borges GLG et al. (2010). The relation between different dimensions of alcohol consumption and burden of disease: an overview. Addiction 2010; 105:817- 843.
Adolfsson, J. (2005). Cancer. I Andréasson, S., Allebeck, P. (red.). Alkohol och hälsa – En kunskapsöversikt om alkoholens positiva och negativa effekter på vår hälsa. Stockholm: Statens Folkhälsoinstitut, (R 2005:11), ss. 60 – 63.

Kreft i munn og svelg, strupehode og spiserør er relativt sjeldent, mens brystkreft og tykktarmskrefter blant de vanligste kreftformene. En liten økning i risiko i prosent av en vanlig form for kreft gir mange flere tilfeller enn en stor økning i risikoen for en sjelden variant. I en evaluering av årsakene til kreft i Frankrike i 2000 ble det anslått at alkohol førte til 591 tilfeller av kreft i munn og svelg hos kvinner, og 3925 tilfeller av brystkreft, selv om økning i risikoen for brystkreft er mye mindre enn for munn- og svelgkreft.

Kilde:
International Agency for Research on Cancer, IARC. (2007). Attributable Causes Of Cancer In France In The Year 2000. Lyon: IARC. (IARC Working Group Reports, Volume 3).

I en studie av åtte europeiske land (ble det anslått at 10 prosent av alle krefttilfeller hos menn er forårsaket av alkohol, og 3 prosent hos kvinner.

Kilde:
Schütze, M. et al.(2011). Alcohol attributable burden of incidence of cancer in eight European countries based on results from prospective cohort study. British Medical Journal 2011;342:d1584.

I en studie fra IARC om årsakene til kreft i Frankrike i 2000 ble anslått alkohol vår årsak til åtte prosent av alle krefttilfeller. 11 prosent av tilfeller hos menn og 5 prosent av tilfeller hos kvinner. Alkohol var den nest største årsaken til kreft etter tobakk, som utgjorde 18 prosent. Andre faktorer forårsaket langt mindre andeler. Den tredje største faktoren var infeksjoner, som utgjorde 3 prosent. Deretter fysisk inaktivitet, fedme, og UV-stråler, hver på 2 prosent.

Kilde:
International Agency for Research on Cancer, IARC. (2007). Attributable Causes Of Cancer In France In The Year 2000. Lyon: IARC. (IARC Working Group Reports, Volume 3).

Globalt er alkohol anslått til å forårsake 5 prosent av alle krefttilfeller (30), selv om halvparten av verdens befolkning ikke drikker alkohol.

Kilde:
Danaei, G. et.al. (2005) Causes of cancer in the world: comparative risk assessment of nine behavioural and environmental risk factors. Lancet 2005; 366: 1784–93.

 

Kreftforeningen skriver blant annet på sine nettsider:

”Alkohol har en toksisk effekt, og virker dermed som en slags gift på kroppen. Når alkohol brytes ned i leveren dannes restproduktet acetaldehyd. Dette stoffet kan skade celler og genmateriale, og dette øker risikoen for kreft. Studier viser at det finnes variasjoner i genene som står for alkoholnedbrytning i kroppen, noe som kan bety at det er individuelle forskjeller i hvordan alkohol påvirker kreftrisiko.”

”Hvis alkohol kombineres med tobakksbruk mangedobles kreftrisikoen.”

”Så lenge vi ikke har mer kunnskap om disse genetiske forskjellene, vil det tryggeste være å ha et lavt forbruk av alkohol.”

 

Alkohol og arbeidsliv/sykefravær

Økt alkoholbruk i befolkningen generelt forplanter seg også i rusmiddelforbruket blant ansatte. Forskning viser at alkoholbruken særlig inngår i bedriftenes virke i forbindelse med seminarer, teambuilding, reisevirksomhet, og sosiale sammenkomster av ulikt slag. Ofte brukes alkohol som del av ritualer som kan knyttes opp mot inkludering, integrasjon eller markering av overganger [Nesvåg 2005]. Dette har flere konsekvenser for arbeidslivet, uten at disse i dag er tilstrekkelig tallfestet. Det er blant annet grunn til å tro at en betydelig del av sykefraværet er rusrelatert. Kostnadene for arbeidslivet vil også knytte seg til tapt fortjeneste på grunn av senket arbeidsevne som følge av rusbruk. Gjelsvik [2004] anslo de samlede årlige kostnadene for arbeidslivet som følge av alkoholbruk til 11,5 mrd kroner.

Mer informasjon og kildeliste finner du på AKANs nettsider her

Sykefravær på grunn av alkohol kostet i 2011 arbeidslivet, i henhold til AKANs beregninger, 4,1 milliarder kroner.

- Det skriver Nettavisen i denne artikkelen

Den følgende delen er et utdrag fra et faktaark fra AKAN om alkoholforbruk i arbeidsrelaterte situasjoner og gråsoner (faktaark 1)

I underkant av halvparten av norske virksomheter er det vanlig at ansatte og ledere drikker alkohol i forbindelse med sosiale arrangementer i kollegers eller bedriftens regi (Frøyland et al. 2005) 

  • Arenaer som hyppigst oppgis for alkoholbruk, er sosial del av kurs, seminar, møter og teambuilding (16 %), samt arbeidsreiser (11 %) og representasjon/kundepleie/salg (11 %) (Frøyland et al. 2005).

Nesvåg og Lies undersøkelse (2001) viste at 62 % av ansatte i norsk privat næringsliv hadde drukket alkohol i løpet av en toukers periode. 

  • 30% av de ansatte som hadde drukket alkohol i løpet av denne perioden, hadde drukket alkohol i arbeidsrelaterte situasjoner. 
  • Det arbeidsrelaterte forbruket for ansattegruppen samlet, utgjorde 23% av totalforbruket i toukersperioden. 
    • ƒFor de som hadde drukket i arbeidsrelaterte situasjoner, utgjorde det arbeidsrelaterte alkoholforbruket hele 57 % av deres totalforbruk (Nesvåg 2005). Nesvåg forklarer den høye andelen arbeidsrelatert alkoholbruk med at disse ansatte hadde drukket i relativt mange arbeidsrelaterte situasjoner disse to ukene, og at de hadde drukket relativt mye i hver situasjon. 
  • Alkoholforbruket i tilknytning til arbeidslivet ser ut til å være mest påvirket av uregelmessige arbeidstidsordninger, mye reising og en rusmiddelkultur med liberale normer og høye forventninger, og i mindre grad av dårlig arbeidsmiljø (Nesvåg 2005)

Kildeliste og mer informasjon finner du her.

 

Den følgende delen er et utdrag fra et faktaark fra AKAN om alkoholrelatert fravær og andre konsekvenser for arbeidslivet (faktaark 2)

En rekke nasjonale og internasjonale studier dokumenterer at alkohol og rusbruk har negative konsekvenser for arbeidslivet. Det er påvist sammenhenger mellom rusmiddelbruk og fravær, ulykker, yteevne og kvalitet på utført arbeid. Sykefravær knyttet til alkoholforbruk knytter seg til effekter i form av ulykker og bakrus som svekker arbeidskapasitet, og dermed fører til økt risiko for sykefravær. Høyt alkoholforbruk er assosiert med økt risiko for en rekke somatiske og psykiatriske sykdommer som kan være årsak til sykefravær (Ose et al. 2006)

Noen sentrale tall:

  • 3,8 % av ansatte har vært borte fra jobb på grunn av rusmiddelbruk (Lie og Nesvåg 2001)
  • De som drikker mye har høyere sykefravær enn de som drikker lite (Nesvåg 2005)
  • Alkoholrelatert sykefravær rapporteres oftest blant de med hyppige beruselsesfrekvenser, menn, unge og de med erfaring fra illegal rusmiddelbruk (Grimsmo og Rossow 1997)
  • En betydelig andel av kortidsfraværet kan tilskrives alkoholbruk (Grimsmo og Rossow 1997). Nesvåg anslår (basert på utregninger i Sverige, bla Upmark 1999) at omtrent 30 % av korttidsfraværet og 15 % av langtidsfraværet, skyldes alkoholbruk (Nesvåg 2005)
  • En liter årlig økning i totalt forbruk er forbundet med 13 % økning i sykefravær blant menn (Marklund et al. 2005, Nordström 2006)
  • En av ti svarte at de hadde vært borte fra jobben ”dagen derpå” i en studie gjennomført av MMI på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet (2006)
  • Åtte prosent av de ansatte i tre transportbedrifter hadde hatt fravær fra jobben på grunn avat de har drukket alkohol dagen før (Revheim og Buvik 2008, under publikasjon).
  • Syv prosent av de ansatte i en større IT-bedrift hadde hatt alkoholrelatert fravær, og ti prosent av de ansatte i IT-bedriften hadde benyttet seg av muligheten til å jobbe hjemmefra på grunn av at de hadde drukket alkohol dagen før (Revheim og Buvik 2008, under publikasjon).
  • I en studie gjennomført av MMI svarte 2 % av respondentene at de ofte roet seg med alkohol etter en stressende arbeidsdag, og 14 % at de av og til gjorde det (Frøyland 2007)
  • Nesten 1/3 av de svenske førtidspensjoneringene (uførepensjonering) skyldtes skjult alkoholmisbruk (Upmark 1999, i Gjelsvik 2004)
  • Ikke alle studier peker i samme retning. Hammer (1999) fant på bakgrunn av postale undersøkelser ingen direkte sammenheng mellom rusmiddelbruk og sykefravær. Rapporten viser imidlertid at unge som rapporterer problemer forbundet med alkohol eller hasjbruk har en høyere sannsynlighet for fravær.

Arbeidsprestasjoner:

  • 29 % av ansatte har opplevd at rusmiddelbruken har ført til svekkelse av egen arbeidskapasitet (Lie og Nesvåg 2001)

Alkoholforbruk kan antas å påvirke arbeidsprestasjonene på ulike vis, som redusert yteevne, høyere feilprosent og dårlig samarbeidsevne (Nesvåg 2005). Sagvaag (1997) har gjennomført en studie som viste at ansatte med begynnende rusmiddelproblemer økte arbeidsinnsatsen og økte oppmerksomheten på å unngå feil. Dette ble i seg selv en stor belastning, som igjen ble forsøkt mestret med mer rusmiddelbruk. Resultatet ble en ond sirkel som for de fleste førte til marginalisering, og til slutt utstøtning fra arbeidsplassen (Nesvåg 2005).

Åtte prosent av ansatte i tre norske transportbedrifter rapporterer at de har gjort mindre på jobb eller vært ukonsentrerte på grunn av alkoholbruk dagen før (Revheim og Buvik 2007).

Kompetansesenterets studie i en norsk IT-bedrift viste at over 18 prosent rapporterte at de hadde gjort mindre på jobben på grunn av alkoholbruk dagen før. En fjerdedel av de ansatte sa at de hadde vært mer ukonsentrerte eller mindre oppmerksomme på jobb på grunn av alkoholbruk dagen før (Revheim og Buvik 2007).

Positive sider ved alkoholbruk:

Det er også påvist positive sider knyttet til bruken av alkohol. Arbeidsforskningsinstituttets spørreundersøkelse til norske bedrifter viser at 24 % av bedriftene som ikke har etablert et rusmiddelforebyggende arbeid, har unnlatt dette blant annet fordi alkoholbruken i virksomheten i hovedsak virket positivt inn på arbeidsmiljøet (Frøyland et al. 2005).

Lie og Nesvåg (2001) fant også at ansatte hadde opplevd positive konsekvenser av rusmiddelbruken i løpet av siste år.

  • 60 % av de ansatte hadde opplevd at rusmiddelbruken hadde ført til at de hadde slappet av etter en anstrengende arbeidsdag
  • 18 hadde opplevd at rusmiddelbruken hadde ført til dempet jobbstress
  • 53 % hadde opplevd at rusmiddelbruken hadde ført til en styrking av sosiale relasjoner og fellesskap på jobben.

Alkoholbruk i tilknytning til arbeid kan være konstruktivt for arbeidsmiljøet, men samtidig kan den være en felle både for arbeidsmiljøet og den enkelte ansatte. Utfordringen blir derfor å finne balansen mellom konstruktiv og destruktiv bruk av alkohol i relasjon til arbeid, og balansen mellom hensynet til fellesskapet og hensynet til den enkelte (Sagvaag 2007).

Alle kilder er listet opp i faktaarket her.

 

Den følgende delen er et utdrag fra et faktaark fra AKAN om økonomiske kostnader av rusmiddelbruk (faktaark 4)

Gjelsvik (2004) har anslått de samlede kostnadene som følge av alkoholbruk til å ligge mellom 11,5 og 12,5 mrd kroner årlig for norsk arbeidsliv. Inn i beregningene er følgende kostnader tatt med:

  • alkoholrelatert sykefravær (1,5 – 1,7 mrd)
  • alkoholrelatert arbeidsledighet (0,9 mrd)
  • alkoholrelatert for tidlig død (0,3-1,1 mrd)
  • alkoholrelatert reduksjon i kvalitet på arbeidsutførelse (8,7 mrd)

Det er knyttet usikkerhet til disse anslagene.

Kilde og mer informasjon finner du her.

 

En undersøkelse viser at en økning i alkoholkonsumet på en liter ren alkohol per innbygger fører til 13 prosent økning i sykefraværet blant menn. Analysene viser at forbruk av brennevin, men ikke øl og vin hadde en statistisk signifikant innvirkning på sykefraværet blant menn. Alkohol hadde derimot ingen signifikant betydning for sykefraværet blant kvinner. Studien er basert på data over det årlige registrerte sykefraværet blant arbeidere i manuelle yrker i perioden 1957-2001.

Les mer på SIRUS' nettsider.

 

Rusmidler og fattigdom

Rusmiddelavhengige er ingen ensartet gruppe, og variasjonene er store med hensyn til blant annet type misbruk og grad av psykososiale, somatiske og psykiske problemer.

Tungt belastede rusmiddelavhengige er blant de mest vanskeligstilte i Norge og kjennetegnes blant annet ved vansker i forhold til arbeid og utdanning, bolig, økonomi, nettverk, omfattende helseproblemer og avbrutte behandlingsforsøk.

Om lag 60 pst. av alle innsatte i fengsler har et rusproblem ved innsettelsen og mange har psykiske lidelser.

Les mer i regjeringens handlingsplan mot fattigdom

Det er en sterk statistisk sammenheng mellom fattigdom og problematisk narkotikabruk men sammenhengen er ikke enkel. Fattigdom fører ikke direkte til avhengighet, men øker tilbøyeligheten til å misbruke rusmidler. Fattigdom svekker det som kalles beskyttende faktorer, og styrker risikofaktorer.

Dette er en del av de omfattende konklusjonene av en gjennomgang av forskningslitteraturen på narkotika og fattigdom i Skottland.

Bostedsløse

En nasjonal kartlegging av bostedsløshet anslår antall bostedsløse i Norge til 6 091 personer i 2008. Det er omtrent 600 flere enn i 2005. En stor andel av de bostedsløse (om lag 60 %) hadde et rusmiddelproblem i tillegg til boligproblemet. Dette er omtrent like stor andel som i 2005, men en lavere andel enn i 2003, da 71 % av de bostedsløse var anslått å være rusavhengige.

Halvparten var avhengig av narkotika inkludert piller. Dette var vanligst blant de yngre bostedsløse. 13 prosent var avhengig av alkohol. Dette var kalart vanligst blant de eldre bostedsløse. 21 prosent var avhengig av begge deler.

Blant de rusavhengige bostedsløse hadde andelen som var avhengige av narkotika, inkludert piller, sunket fra 57 prosent i 2005 til 49 prosent i 2008. Andelen avhengige av alkohol, teknisk sprit og løsemidler holdt seg stabil.

Les mer i rapporten om bostedsløse ffra Norsk Institutt for By- og Regionsforskning.

Mange rusavhengige har enten avbrutt grunn- eller videregående skole, eller har brukt ungdomsretten til utdannelse uten å oppnå brukbare resultater. Evalueringen av rusreformen påpekte at 60 prosent av dem som var i behandling hadde et udekket behov for skole, kurs eller voksenopplæring. I tillegg har mange rusavhengige negative skoleerfaringer som må bearbeides før de kan fortsette med videre utdanning.

Dette er et av poengene i en høringsuttalelse fra Actis (her mangler det kildehenvisninger).

I rapporten ”Fattigdom og levekår i Norge” presenterer NAV noen fakta om rus og fattigdom:

  • For personer med psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet kan en stabil bosituasjon føre til bedring i helse og stabilisering av rusmiddelmisbruk.
  • Rus- og helseproblemer, særlig psykiske helseproblemer, er nært knyttet sammen. Det er vanskelig å si hva som kommer først, plagene eller rusen. Rusproblemer øker de psykiske og fysiske plagene, men rusen kan også være en måte å dempe de psykiske og fysiske plagene på (selvmedisinering). Likevel finner en at de som har et rusproblem har mye større risiko for også å ha en psykisk lidelse.
  • Selv om mange stønadsmottakere har problemer knyttet til rus, gjelder ikke dette alle. Langvarige stønadsmottakere med innvandrerbakgrunn har i langt mindre grad enn etniske nordmenn problemer med rus.
  • Mannlige langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp har nesten fem ganger så høy dødelighet som andre menn.
  • 29 prosent av overdødeligheten blant menn kan tilskrives rusrelaterte dødsfall, og totalt kan halvparten av overdødeligheten tilskrives rus og såkalt ytre årsaker (ulykker, drap, selvmord).
  • For kvinner er betydningen av de ulike dødsårsakene noe jevnere fordelt, men også for kvinner kan en tredjedel tilskrives rusrelaterte og ytre årsaker.

Les mer i rapporten "Fattigdom og levekår i Norge" her.

Et barn som lever med foreldre som har rusproblemer, eller alvorlige psykiske vansker, har tre ganger økt risiko for helseplager i voksen alder.

I dette intervjuet med lege Ole Rikard Haavet kan du lese betraktninger rundt rusmidler, helse og fattigdom.

 

Alkohol og vold  - mer detaljert

Start med å lese denne artikkelen, skrevet av SIRUS-forsker Ingeborg Rossow for å forstå sammenhengen mellom alkohol og vold. Hele artikkelen er svært relevant.

Totalforbruk og vold:

Det er en klar kobling mellom alkoholforbruket i befolkningen og vold. En økning på 1 liter ren alkohol per innbygger per år indikerte en økning i voldsratene på 8 %

Et kort sammendrag av rapporten finner du her

Skjenketider og vold:

Her er en artikkel om sammenhengene mellom skjennketider og vold.

Ungdom, alkohol og vold:

Forskerne Hilde Pape og Ingeborg Rossow har analysert spørreundersøkelser med 20.000 skoleungdommer mellom 13 og 19 år

En av seks ungdommer som drakk alkohol hadde pådratt seg fysiske skader som følge av vold, ulykker eller selvskading i tilknytning til drikking det siste året. Mange unge blir også kranglevorne og aggressive når de drikker. Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er heller ikke helt uvanlig blant de unge. 

Blant jentene på videregående skole oppga 6 prosent at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand på grunn av tung alkoholrus i løpet av det siste året. En av fire elever på videregående skole hadde hatt sex uten prevensjon i forbindelse med drikking, mens en av sju hadde hatt frivillig sex i påvirket tilstand som de angret på. 

Blant skoleungdom med en ”fuktig” livsstil, er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste. De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %) i påvirket tilstand. De yngste høykonsumentene har også oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene. 

Les mer og last ned artikkelen i fulltekst her.

Drikkemønster og vold:

Sammenhengen mellom alkohol og vold er betinget av drikkemønster. I land med et beruselsesorientert drikkemønster er det en sterkere sammenheng mellom alkohol og vold enn i andre land.

En økning av alkoholkonsumet på en liter pr år ledet til åtte prosent flere voldsdommer i perioden 1911 til 2003. Det er en nær sammenheng mellom alkohol og vold, og alkohol er en viktig faktor når man skal forklare endringer i voldsrater over tid.

Sammenhengen mellom alkohol og drap er sterkere i de landene i Øst-Europa som har mest skadelig drikkemønster, spesielt Russland og Hviterussland.

Blant ungdom er alkoholrelatert vold vanligere i land med sterk "beruselseskultur". Det er mer alkoholrelatert vold i Nord- enn i Sør-Europa.

Sammenhengen mellom alkohol og vold er ikke nødvendigvis konstant over tid, men kan variere med forhold i samfunnet som for eksempel voldsomfanget eller alkoholkonsumet.

Les et større sammendrag her.

Alkohol og vold i nære relasjoner

En landsdekkende norsk befolkningsundersøkelse avdekket at blant kvinner som var blitt utsatt for fysisk maktbruk fra ektefelle eller samboer, svarte drøyt en av fire at partneren deres hadde brukt alkohol eller andre rusmidler da den siste voldsepisoden fant sted.

Studier basert på kliniske utvalg har funnet at sannsynligheten for at voldelige menn angriper partneren sin øker når de er har drukket, og at den volden som utøves i alkoholrus som regel er grovere enn den som finner sted i edru tilstand.

En svensk studie fant at det samlede omfanget av politirapportert kvinnemishandling varierte med totalkonsumet av alkohol i befolkningen: Når konsumnivået var høyt, var også forekomsten av slik vold høy, mens det motsatte var tilfellet når konsumnivået var lavt. Nyere forskning fra ulike land tyder dessuten på at koblingen mellom alkoholens tilgjengelighet og voldsforekomsten i samfunnet også gjør seg gjeldende for den volden som utspiller seg i samliv og parforhold.

En undersøkelse av 18-19 år gamle skole-elever fra hele landet viste at blant alle ungdommene i studien svarte 5% at de var blitt utsatt for grov vold fra faren sin i løpet av oppveksten, men blant dem som oppga at faren deres drakk daglig gjaldt dette 20%. Tilsvarende analyser av mors voldsutøvelse og alkoholbruk ga tilnærmet like resultater.

I USA er det estimert at om lag 80 % av alle tilfeller av mishandling og/eller vanskjøtsel dreier seg om foreldre som har alkohol- eller narkotikaproblemer, mens beregninger foretatt i ulike EU-land har kommet fram til at alkoholmisbruk alene er en faktor i 10%-50% av tilfellene.

Les hele artikkelen her.

  • Tips ein ven
  •  Skriv ut