Helsespørsmål med lav status

Hanne Cecilie Widnes - fotograf Eivind Marienborg
Det er ganske rått å se symbolet for det gode liv kollidere med global dødsstatistikk. Slik det gjorde da Verdens Helseorganisasjon (WHO) i februar i år la frem en global statusrapport om alkohol og helse. Det skriver generalsekretær i IOGT, Hanne Cecilie Widnes, i denne gjenstekommentaren som stod på trykk i Nationen 14.mars

Fakta er brutale: På verdensbasis dreper alkohol mer enn Hiv/Aids, vold eller tuberkulose. Mer en 2, 5 millioner mennesker dør hvert år som direkte følge av alkoholbruk. Disse dødsfallene kommer på toppen av vold, sosial nød og omsorgssvik som følger av høyt forbruk.

Det er spesielt bekymrende at det nå rapporteres om økende konsum i Afrika og i Sør-øst Asia der forbruket hittil har vært lavt. Dette er de nye ”lovende” markedene for alkoholindustrien. Og i land der fattigdom og sykdom allerede har godt fotfeste rammer alkoholbruken også mye hardere. Der bidrar økende alkoholbruk til å forsterke de sosiale og helsemessig problemene som allerede rammer disse områdene. Det er dessverre en trist sannhet at det gir bedre odds å være rik og frisk enn syk og fattig. For vi i den rike delen av verden drikker gjennomsnittlig betraktelig mye mer enn land i sør. Særlig vi vesteuropeere. Det bidrar til at vi lever kortere. Men vi dør likevel i mindre grad som direkte følge av alkohol. Fordi vi har et sosial- og helsevesen som har ressurser nok til å øse unna for våre livsstil-sykdommer som overspising, lite mosjon og høyt alkoholbruk.

Rapporten peker også på at det er langt mellom dem som ikke drikker i vår del av verden. Og kanskje skal vi nordmenn kjenne på at vi er litt eksotiske på en planet der halvparten av mennene og 2/3 av kvinnene ikke hadde drukket alkohol siste året. WHO er nå sterkt bekymret for at den sterke avholdstrenden i verden skal svekkes. Helseorganisasjonen regner med at det vil øke omfanget av alkoholrelaterte skader og sykdom.

Gladmeldingen er at det er godt går an å snu dødsstatistikken. Dersom vi ønsker å ta problemene på alvor. Rapporten har oppsummert forskning på effekten av alkoholpolitiske tiltak. Og det er mye som virker. For eksempel bekrefter rapporten at økte alkoholavgifter gir redusert forbruk. Også for mennesker med alkoholproblemer og for ungdom. Det samme gjør høy aldersgrense for kjøp av alkohol, lav promillegrense for å kjøre bil og forbud mot alkoholmarkedsføring. Men lovene er lite verdt om det ikke svir å bryte dem. Og om det skorter på penger for å gjennomføre kontroller i fattige land, kan det ofte skorte på viljen til å straffe bruddene her i Norge.

I WHO er det stor bekymring over at skadelig bruk av alkohol i mange land ser ut til å ha lav politisk prioritet. Selv i helsepolitiske spørsmål. Mindre alvorlige helseproblemer får alt for ofte forrang. Det kan skyldes uvitenhet eller ressursmangel. Men også at helsefremmende alkoholpolitikk har lav status og er lite populært.

Det kan snu. For det gjør en forskjell at tungvekteren WHO har plassert alkoholskader høyere på agendaen. Denne rapporten er ett av flere tiltak WHO nå gjør for å dokumentere alkoholforbruk, skadevirkninger og gode forebyggingsstrategier. Det gir viktig kunnskap til nasjonale ledere som vil bedre folkehelsa. Og forhåpentligvis tilføre litt mer mot, tyngde og prestisje i å kjempe for en alkoholpolitikk som sparer liv.

  • Tips ein ven
  •  Skriv ut