IOGTs historie

Startet i Utica i 1851

IOGT ble startet i Utica i 1851. Forut for avholdsbevegelsen var en måteholdsbevegelse. Den første foreningen som i hovedsak kjempet mot brennevinet, ble startet i New York så tidlig som i 1808. "The American Society for the Promotion of Temperance" (1926) hadde avholdsløfte mot brennevin. Etterhvert måtte organisasjonen imidlertid også pålegge sine medlemmer avhold også fra andre alkoholdrikker. I Europa har vi hatt totalavholdsforeninger i Preston i Storbritannia fra 1832.

En viktig inspirator for edruskapsbevegelsen var den amerikanske legen Benjamin Rush (1745-1813). Han ga i 1785 ut skriftet "Inquiry into the Effect of Ardent Spirits upon the Human Mind and Body."

Måteholdsforeninger i Norge

Også her i landet ble det fra 1830-tallet av etablert en rekke måteholdsforeninger. I 1844 ble den (eller rettere de) første landsomfattende sammenslutningen(e) etablert: "Den norske Forening mot Brændevinsdrik" og "Det norske Afholdsselskab". Begge disse bevegelsene gikk inn seinere i samme hundreår.

Asbjørn Kloster

Her i landet var det Asbjørn Kloster som var først ute med totalavholdstanken. Han startet "Stavanger yngre Afholdenhedsforening" i romjula 1859. Washington-bevegelen IOGTs opprinnelse er å finne i USA. Vi må tilbake til 1840- og 50-åra og "The Washington Temperance Society",

Washington-bevegelsen i Baltimore.

Med utgangspunkt i seks tidligere drikkebrødre, avla 600.000 mennesker avholdsløfte i løpet av ett år. Men manglende organisasjonserfaring gjorde at bevegelsen ble oppløst etter bare et par år.

Men ideen levde videre, og blant nye grupper, bl.a. "The Sons of Temperance" (stiftet i 1842).

The Sons of Temperance

valgte å arbeide i ordensformer. Det betyr at virksomheten var omgitt av en del symbolikk, seremoniell og ritualer. Bare medlemmer fikk adgang til møtene og det som foregikk ble holdt hemmelig. De lokale avdelingene ble kalt for losjer og de ble seinere organisert i storlosje (nasjonalt nivå) og verdenslosje (se for øvrig IOGTs ordensformer). Dette ordensvesenet bygget på gamle tradisjoner og var populære i USA på denne tida. Inspirasjonen finnes i middelalderens munke- og ridderordener. Denne ordenen blr igjen mønster for en rekke avholdsordener som fikk fellesbetegnelsen "templarbevegelsen".

The Knights of Jericho

Den første forløperen for IOGT var faktisk en orden for barn - "The Cadets of Temperance". Det neste var ei gruppe som ville føre videre dette engasjementet fra barn til voksne under betegnelsen "The Knights of Jericho" (Jeriko-ridderne). Disse ridderne hadde den barmhjertige samaritan som sitt forbilde og lovte å avstå fra å drikke, kjøpe, selge og lage alle slags spirituøse drikker. De forpliktet seg også å hjelpe en avdød brors hustru og andre pårørende.

Som med så mye organisasjonsarbeid, skjedde en avskalling av Jeriko-ridderne. Det var en slik avskalling som ga støtet til stifting av Godtemplarordenen.

Godtemplarorden

Ordet Godtemplar kan virke fremmed for mange. En av stifterne, James N. Backus har forklart hvorfor man valgte dette navnet.

"Det var nærmest tilfeldig. De foreninger som tilhørte "Jerikos Riddere ble kalt "Templer" istedet for losjer. Vi fant at disse templene var slette, dårlige, og så kalte vi våre "Gode templer", og medlemmene av disse Gode Templars (Good Templars.)

To av losjene i "The Knights of Jericho" ble på fellesmøte i Oriskany Falls i 1850 enige om å stifte en ny orden. Året etter kom de sammen i Utica og stiftet "The Order of Good Templars" med valgspråket "Vennskap, Håp og Kjærlighet".

Allerede da de første losjene kom sammen i 1852 for å danne en storlosje, hadde det skjedd en splittelse. Losjen til Leverett E. Coon, "Excelsior" brøt ut av "The Order of Good Templars" og dannet "Independent Order of Good Templars". For første gang dukket initialene IOGT opp i 1852 under valgspråket "Tro, Håp og Kjærlighet". 1851 er blitt fastslått som stiftingsår. "I" sto den gang for "Independant", uavhengig. Først i 1905 ble dette forandret til "International".

Ritualer og seremonier

Medlemmer med tilknytning til frimurerbevegelser utarbeidet ritualer og seremonier som ga organisasjonen et stramt organisasjonsmønster og en velutviklet ideologi. Grunnlaget var fra første stund forestillingen om et brorskap, først blant medlemmene, men også universelt med alle mennesker.

Ordensformen ga grunnlag for rask vekst, og egnet seg også godt til å skape beskyttelse for folk som var plaget av alkoholproblemer. I likhet med frimurerne la man til grunn en kristen symbolikk og bekjennelse. Vi kan anta at medlemmene stort sett var aktive kristne, preget som det amerikanske samfunnet var av kristne verdier og aktiviteter. Men begrunnelsen for avholdsstandpunktet var verdslig, og organisasjonen var åpen for folk med ulik tro. Allerede fra første stund ga den både kvinner og menn like rettigheter. Dette var et meget radikalt standpunkt i datidens samfunn.

Foreningene ble kalt for losjer, og den første losjen utenfor Amerika ble dannet i England i 1868. Grunnleggeren het Joseph Malins, en mann som kom til å spille en avgjørende rolle i IOGTs historie. Han var med å gjøre IOGT verdensomspennende på en kongress i Baltimore i 1871. Etter dette ble det gjort et stort arbeid for å spre IOGT over hele verden. Mest framgangsrik var man i de områdene som var under britisk styre. Men nokså snart fikk man også fotfeste i Norden (1877), som før århundret var omme hadde tatt over ledelsen. Til Norge kom ideen via England. Losje "Første Norske" i Porsgrunn, som Carl Reynolds stiftet i 1877, er fortsatt i arbeid.

Splittelse

IOGTs utvikling i Amerika hadde vært eventyrlig. I 1870-åra kan organisasjonen ha hatt over en million medlemmer. Men tidas brennbare spørsmål slo også inn over IOGT. Den første store prøven ble stillingen til fargede amerikanere. Noen, med Joseph Malins i spissen, hevdet at prinsippet om like rettigheter for alle måtte gjelde uavkortet, og at fargede måtte ha anledning til å bli medlemmer i enhver losje. Andre, især i de amerikanske sørstatene, med den internasjonale lederen Hickman i spissen ville at fargede skulle danne egne losjer. Denne saken ble satt på spissen, og førte til en splittelse som varte fra 1876 til 1887, og som fikk følger ikke bare i Amerika, men også i mange andre land, blant dem Norge. Verdenslosjemøtet 1876 ga Storlosjen av Kentucky rett til å nekte fargede adgang til vanlige losjer. Mindretallet erklærte at dette var i strid med bevegelsens prinsipper og valgte å holde fram IOGT på det gamle grunnlaget. IOGT ble delt i "den hickmanske orden" (amerikansk del) og "den malinske orden" (engelsk del) etter John Hickman og Joseph Malin som var ledere for de to greinene. Men da organisasjonen ble gjenforent, var det Malins som sto som seierherre. Det almene brorskapsprinsippet uten hensyn til etnisitet, kjønn, nasjonalitet osv. hadde slått igjennom. John B. Finch, sjef for Den hickmanske orden, fikk mye av æren for å ha greid å forsone partene. Han ble derfor valgt som leder for den gjenforente verdenslosjen, men døde et halvt år seinere under en reise for bevegelsen, bare 35 år gammel. Dødsdagen til John B. Finch, 3. oktober, ble i en del år markert som Godtemplarungdommens dag, men er nå gjort til Den internasjonale Godtemplardagen. Dessverre hadde striden i Amerika ført til et stort frafall av medlemmer. Dominansen kom deretter til å ligge i Europa.

Også i Norge ble organisasjonen splittet, og her ble det også gjenforening i Norges Storlosje av IOGT. Men noen medlemmer gikk deretter ut og dannet i 1888 Den Norske Godtemplarorden (DNGTO) som fortsatt eksisterer.

Også i dette hundreåret har IOGT internasjonalt vært delt. Prinsippet om universelt brorskap gjorde at spørsmålet om religiøs tilknytning tidlig ble et stridstema.

Framgang til 1. verdenskrig

IOGT fortsatte sin framgang til 1. verdenskrig, og hadde i 1914 680.000 medlemmer over hele verden. I 1918 var det i Norge ca. 100.000 medlemmer med stort og smått. Krigen stoppet dette. Den ga også støtet til innføring av alkoholforbud både i USA og enkelte nordiske land. Dette hadde IOGT hatt på sitt program siden starten. Da det var gjennomført, mente mange at oppgaven var utført, og organisasjonen blitt overflødig. Især i Amerika ble mange losjer nedlagt. Forbudets fall ble også opplevd som et nederlag. Men i mellomtiden hadde den britisk og nordisk dominerte ledelsen slått inn på en mer pragmatisk linje. En ny prinsipiell plattform gikk inn for streng kontroll med alkohol, men tok det for gitt at stoffet ville være lovlig og tilgjengelig. Tilbakegangen fortsatte likevel fram til 1955, da 251.000 medlemmer ble rapportert, en vesentlig andel av disse i Norden.

Fra slutten av 1950-åra søkte IOGT kontakt med edruskapsorganisasjoner som ikke hadde hatt tilknytning til noen internasjonal organisasjon. Dette skapte ny tilgang og kontakt med mange edruskapsorganisasjoner over hele verden. (se restriksjoner)

Barne- og ungdomsarbeidet

I 1909 ble Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) stiftet som IOGTs ungdomsavdeling. I nyere tid er NGU blitt en selvstendig organisasjon. Sommeren 1992 ble NGU slått sammen med Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU) og heter i dag Juvente.

IOGTs Juniorforbund (IOGT-J) som også startet som en intern avdeling med barn som arbeidsfelt er skilt ut som egen organisasjon for barn. IOGT, IOGT-J og Juvente arbeider imidlertid nært sammen.

Ordensvesenet avskaffes

En forutsetning for IOGTs framgang i nyere tid var at man på internasjonalt plan gikk bort fra ordensvesenet. Det ble innført en åpen organisasjonsform i 1966/70, og lagt opp til at de enkelte medlemsorganisasjoner selv kunne bestemme sine lover og arbeidsopplegg. Kravet til medlemskap ble at de kunne godkjenne IOGTs prinsipielle plattform. Navnet ble endret til International Organization of Good Templars. I løpet av 1970- og 80-åra ble en lang rekke edruskapsorganisasjoner tilknyttet, slik at IOGT i dag står fram som et konglomerat av edruskapsorganisasjoner med ulik historie. Bare et mindretall av medlemsorganisasjonene arbeider i ordensform. I løpet av denne tiden ble bl.a. DNT og DNTU i Norge med i den internasjonale organisasjonen.

I 1962 ble det organisert et internasjonalt ungdomsforbund, the International Good Templar Youth Federation (IGTYF), som fikk stor betydning for å knytte nye medlemmer og organisasjoner til bevegelsen. Da IOGT og IGTYF igjen gikk sammen i 1990, hadde ungdomsorganisasjonen flere medlemmer enn moderorganisasjonen. For barne- og ungdomsarbeidet i Europa ble en ny enhet, EGTYF. etablert. Her er altså International byttet ut med European.

Felles plattform

Det som samler IOGTs mange ulike organisasjoner, er en felles prinsipiell plattform. Tilslutning til denne plattform er en forutsetning for medlemskap. Organisasjoner som må reservere seg mot deler av plattformen, men som støtter hovedprinsippene kan oppnå assosiert medlemskap uten stemmerett.

Organisasjoner som vil oppnå fullt medlemskap (dvs. stemmerett), må også oppfylle konstitusjonens artikkel 2, som lyder:

"Hvert medlem skal påta seg en forpliktelse til å leve sitt liv fritt for bruk av alkohol og annen ikke- medisinsk bruk av avhengighetsskapende midler".

  • Tips ein ven Tips ein ven
  • Skriv ut Skriv ut