Kort sagt om alkoholpolitikk

Det kommer alltid mange påstander i debatter om alkoholpolitikk. Denne guiden gjør deg ikke til noen ekspert, men gir svar på noen av de vanligste spørsmålene og presenterer noen fakta for å avlive myter og rydde opp i misforståelser.

1. ”I andre land har de et mer naturlig forhold til alkohol enn i Norge”
Ulike land har ulike kulturer. Det påvirker også måten man drikker på. Men det er ikke dét som alene avgjør hvor store skadene er. Det aller viktigste er hvor mye alkohol som drikkes. I Frankrike er det f.eks beregnet at mellom 40 000 og 50 000 mennesker dør hvert år som følge av et for stort alkoholforbruk. Større fokus på skadevirkningene har ført til krav om restriksjoner, og alkoholreklame er forbudt på TV. I EU-landene regner man med at 23 millioner har et avhengighetsproblem. Nordisk alkoholpolitikk er en god eksportvare. EU har for første gang fått en egen alkoholstrategi. Verdens helseorganisasjon vedtok i 2010 en global strategi for å redusere skadene av alkohol.

2. ”Det er den norske alkoholpolitikkens feil at vi drikker som vi gjør i dette landet”
Det er heller motsatt – at måten vi drikker på har ført til den norske alkoholpolitikken. Midt på 1800-tallet holdt vi bokstavelig talt på å drikke oss i hjel – og som en reaksjon på dette kom både avholdsbevegelsen og alkoholpolitikken. De siste tiårene er denne politikken gradvis blitt liberalisert. Men måten vi drikker på har ikke endret seg vesentlig. Vi drikker mindre brennevin, og mer vin og øl enn vi gjorde, men den norske helgefylla lever dessverre i beste velgående. Heller har såkalte kontinentale vaner med mer alkohol til maten lagt seg oppå de gamle vanene.

3. ”Det er flere som dør av narkotika enn av alkohol”
Narkotikaproblemet må ikke undervurderes. Et misbruk rammer både misbrukeren og familien rundt. Men alkohol er uten konkurranse det rusmiddelet som fører til flest problemer. Naturlig også fordi det er det rusmiddelet som brukes av flest, også blant ungdommer. En rapport fra SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning) fra 2010 konkluderte med at alkoholbruk spilte en viktigere faktor i voldsutøvelse enn narkotika, mens de helsemessige kostnadene for samfunnet var størst for tobakk, deretter alkohol og til sist narkotika.

4. ”Alkoholen er for dyr”
I forhold til kjøpekraften er alkohol blitt gradvis billigere. I 1970 måtte en nordmann jobbe i 6,5 timer for å kunne kjøpe en helflaske Johnny Walker Black Label. I 2008 holdt det med 1,6 timer. En undersøkelse fra 2010 viste at kun 30 prosent av de spurte mente prisene var for høye. Alkohol har også en kostnadsside. Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen har gjort et forsøk på å beregne de samfunnsmessige kostnadene, og kom til at det lå i størrelsesorden 18-20 milliarder. Men slike beregninger er vanskelige og omdiskuterte. Den største delen står produksjonsbortfall for – kostnader som påløper fordi folk er hjemme fra jobben, har sykemeldinger eller er blitt førtidstrygdede.

5. ”Høye skatter hjelper ikke – vi bør heller satse mer på informasjon”
Informasjon har en misjon, bl.a for å skape legitimitet om de restriktive tiltakene. Men informasjon alene har liten effekt. Det er konklusjonen i en omfattende studie noen av verdens fremste alkoholforskere har gjort for Verdens helseorganisasjon. De ville finne ut av hva som er de mest effektive tiltakene og undersøkte nærmere 2000 forskningsrapporter, bøker og studier. Konklusjonen var at de mest effektive virkemidlene for å redusere skader var
• Alkoholavgifter
• Begrensninger i serveringstider
• Begrense antall salgs- og skjenkesteder
• Håndhevelse av minstealder for kjøp av alkohol
• Tiltak mot promillekjøring

6. ”Senker vi avgiften på alkohol, får vi bort hjemmebrenning og smugling”
Alle land har et uregistrert forbruk. Smugling og grensehandel er rundt fem prosent av alkoholforbruket. Tax-free handel står for femten prosent. Finland satte i 2003 ned avgiftene på alkohol med 33 prosent for å demme opp for grensehandel med de baltiske landene. Resultatene kom raskt: I 2005 registrerte man at alkoholrelaterte dødsfall hadde passert hjertesykdommer for første gang og var dødsårsak nummer én for finske menn i alderen 15-64 år. I 2007 kunne man si det samme for kvinnene. Etter dette er avgiftene blitt økt igjen flere ganger.

7. ”Det er bra om barn lærer seg å drikke alkohol hjemme”
Foreldres forbruk og normer er viktig også for hvilket forhold barn og ungdom får til alkohol. Å gi ungdom alkohol tidlig for å ”lære ungdommen å drikke” virker som en hovedregel mot sin hensikt. En undersøkelse sosiologen Willy Pedersen gjorde i 1990 viste at de som hadde fått med seg alkohol av foreldrene på fest, drakk rundt tre ganger så mye som de som aldri fikk alkohol av foreldrene.

8. ”Vold i hjemmet er et større problem enn vold ute på byen”
Det er mye vold i hjemmet som også er alkoholrelatert. Det betyr imidlertid ikke at utelivsvolden ikke er et problem. Fjorten prosent av det totale alkoholforbruket i Norge konsumeres på utesteder. Målrettede tiltak her kan ha betydelige effekter på voldsnivået. Vold rundt og på skjenkestedene har også mye å si for hvor trygt folk føler det er å gå rundt i byen. I en rekke norske byer er skjenketidene blitt strammet inn - med positivt resultat.
Leif Lenke, forsker ved Kriminologiska Institutionen i Stockholm, har i en studie av 2000 svenske voldslovbrudd funnet at skjenket alkohol gir seks til ti ganger så sterk effekt på voldeligheten enn butikkkjøpt alkohol.

9. ”Kontrollen med utestedene må bli hardere.”
Dette er vi helt enige i. Hver helg ser vi eksempler på overskjenking, men få blir straffet. I 2010 ble det meldt om 1018 skjenkeovertredelser. Av disse gjaldt 38 skjenking til mindreårige og 182 skjenking til åpenbart berusede. Disse førte til kun 96 inndragninger samlet. Så problemet er både at relativt få overtredelser blir anmeldt, og at enda færre faktisk blir straffet. I Stockholm ble det i 1998 startet et prosjekt for å redusere problemene i Stockholm sentrum, kalt STAD-prosjektet. Det ble satt i gang et samarbeid mellom politiet, utelivsbransjen og kommunen. Man fikk flere kontroller og kraftigere sanksjoner for brudd på skjenkebestemmelsene. Samtidig ble det også foretatt opplæring av personale, blant annet i konflikthåndtering. Voldstilfeller gikk ned med 29 prosent i forhold til forventet utvikling. IOGT mener støtter at STAD-prosjektet modeller, eller ”Ansvarlig alkoholhåndtering” nåbør prøves ut også i norske kommuner.

10. ”Det spiller ingen rolle når utestedene stenger, problemene oppstår når alle skal hjem med en gang”
Skjenketidene setter rammer. I forhold til tidligere går folk senere ut på byen. Trøtthet og alkohol er en dårlig kombinasjon og blir enda dårligere jo senere ut på natten du kommer.
SIRUS konkluderte i en studie fra 2011 at en times økning i skjenketiden fører i gjennomsnitt til 17 prosent flere voldstilfeller på nattestid i helgene. Ved en times tidligere stengning kan man regne med at antall voldstilfeller går tilsvarende ned. Studien baserer seg på data fra 18 norske byer som har utvidet eller innskrenket skjenketiden i løpet av den siste tiårsperioden. Tallene stemmer også med erfaringer som politiet har gjort seg. I Island tillot man i 1999 skjenking døgnet rundt. Politiets utrykninger og andre oppgaver økte vesentlig mer i bysentrum i Reykjavik hvor alle skjenkestedene var lokalisert enn i hele Reykjavik. På akuttmottaket økte antall skader på kvelder og netter i helgene med 31 prosent. Antallet voldsrelaterte skader økte med 14 prosent.

11. ”Alkoholproblemer er først og fremst et problem for den som drikker for mye”
Rundt 1000-1400 dødsfall hvert år kan tilskrives alkohol. Det samme kan rundt 70 000 ulykker. Men rus vil lett også berøre andre og føre til utrygge situasjoner. ”Passiv røyking” er et velkjent begrep, men vi kan også snakke om ”passiv drikking”. Drikking er ikke bare et spørsmål om personlig frihet. Titusener barn lever i familier med et rusproblem. Mange blir også plaget av folk i fylla – enten ved at de føler seg utrygge eller at de blir fysisk skadet. I en måling svarte så mange som 40 prosent at de var blitt plaget av fulle mennesker i løpet av det siste året. Tre prosent svarte hadde de hadde blitt fysisk skadet.

12. ”IOGT er bare opptatt av restriktive tiltak som reduserte skjenketider eller høye avgifter”
IOGT er opptatt av tiltak som virker, og som har støtte i forskning. Men vi sier ikke at dette er enkelt, eller at et enkelt tiltak kan løse alkoholproblemene. De beste resultatene får vi når flere tiltak settes inn samtidig. Når det f.eks gjelder skjenking og vold på byen, er tiltak som skjenketider og kontroll viktige. Men samtidig må vi arbeide med å påvirke sosiale normer - som f.eks aksept for fyll eller for å ikke drikke - serveringspraksis og drikkemønster.
  • Tips ein ven
  •  Skriv ut